complicated things.

Dette innlegget er ment som en fortsettelse på Family matters pt.1 og som et svar til kommentarene derfra.

Jeg er absolutt enig i det Joachim skriver, at arkitekten bør ha en retningsgivende rolle, og ikke bare en markedstilpassende rolle. For å oppnå dette kan arkitekten definere sine egne subjektive spilleregler, uavhengig av penger, marked og etterspørsel om man så ønsker. Disse spillereglene danner en slags fasit for det som kommer ut i den andre enden, det fysiske resultatet, som blir besvarelsen. Og det er her jeg mener problemet ligger.

Omformingen fra idé til form inneholder så mange variabler, hypoteser som må løses, og når idéen i utgangspunktet også er en variabel er det stor sjanse for at resultatet blir unøyaktig. Hvor godt formen gjenspeiler idéen, er det kun arkitekten selv som kan bedømme(det er han som sitter med fasiten, remember?), det er ingen andre som har autoritet til å si om dette er god arkitektur eller ikke(bortsett fra homsepatruljen, kanskje). Jeg mener derfor at arkitekten har et moralskt ansvar, at arkitekten selv har tro på at arkitekturen har oppfylt idéens idealer, og at idéen virkelig er slik man ønsker at arkitektur skal være. Samtidig må man akseptere sitt eget synspunkts subjektive begrensning. Dette ansvaret krever ærlighet og ydmykhet, og kan lett misbrukes. Man kan ikke presentere arkitekturen sin som en universal sannhet. Man kan heller ikke gjemme arkitektur som man selv ikke har tro på bak glossy helsidefotoer og glorifiserte 3d-rendringer med bikinidamer i forgrunnen, i håp om å lure folk til å tro er god arkitektur.

Så var det pengene da. Det originale innlegget mitt var nok litt satt på spissen, og manglende i sin forklaring. Jeg skal prøve å utdype mitt argument, og sette det i forhold til prosjektet vårt:

Arkitektur eksisterer ikke i et vakuum. Den er avhenging av å forholde seg til en situasjon. Den setter rammene for arkitekturens utforming. Det er noe av dette en intensjonsplan er ment å belyse, å sette bygget i kontekst, og derfor dette er blitt en viktig del av oppgaven vår.

“Hva skal prosjektet forholde seg til?”

Arkitektur skal både reflektere sine fysiske og menneskelige omgivelser, samtidig som den skal oppfylle sine behov. Men arkitektur er også knyttet opp mot økonomi i alle ledd, fra produksjons- og driftskostnad til salgsverdi etc. Penger har og vil alltid være (på godt og vondt) et eksistensgrunnlag for arkitektur og en katalysator og påvirkende kraft for utforming av arkitektur. I luftboblen skjermet fra virkeligheten, som en arkitekthøgskole kanskje er nødt til å representere, er hensynet til økonomi sterkt fraværende. Dette kan argumenteres ved å si at vi blir skjermet fra økonomiens begrensende effekt og dermed får en mer klar kontekst å forholde oss til, men er det ikke nettopp kontekstens kompleksitet som er det fascinerende med arkitektur? For meg er god arkitektur noe som kombinerer funksjon, estetikk, kontekst og økonomi til et helhetlig verk som transcenderer sin fysiske form. Ved å undervurdere økonomiens påvirkning mister man en dimensjon i designprosessen, og det vil unektelig gjenspeile seg i den resulterende arkitekturen.

Om vi går tilbake til prosjektet, så synes jeg at retningslinjene for intensjonsprogram inviterer til å redusere bofunksjonens kompleksitet gjennom å forenkle og stereotypifisere boligens brukere. Å befolke boligene i forkant av designprosessen mener jeg er en feil måte å angripe problemstillingen på (dvs. 10 leiligheter i en blokk, til forskjell fra en enebolig). Samtidig ser jeg intensjonen med intensjonsplanen, den skal danne en slags ramme og inspirasjon til formgivning av boligene, og har derfor laget noen regler for utforming av boligprosjektet mitt. Disse reglene er ment å lede meg mot et fleksibelt og universalt system på leiligheter, slik at de evt. kan befolkes og tilpasses ti eksempelfamilier i etterkant. Reglene er også i stor grad lagt opp for å rasjonalisere og effektivisere bygget. Mest mulig med minst mulig arkitektur.

Om den ene fremgangsmåte er bedre enn den andre, kan jeg ikke svare på. Arkitektur består av så mange subjektive bestanddeler, at det ikke finnes noe riktig eller galt, kun meninger. Som en ekte ny-pragmatiker ville sagt det: “Planlegging eller ikke planlegging, det blir sannsynligvis dårlig uansett, men man kan jo alltid prøve å gjøre sitt beste…”

Betyr det at jeg egentlig burde sitte og tegne boliger istedenfor å kaste bort tida på å skrive lange blog-innlegg? May be..

- 10 små familier -> 1 stor familie
(Et ønske om en tettere forbindelse mellom boenhetene enn det som er vanlig i leilighetskomplekser. Inspirert av de mange bokollektivene i området, et slags familiekollektiv)
- Minst mulig fotavtrykk på tomten
(Effektivisering av boligvolumer, samtidig som lysforhold og adkomst ikke blir kompromisert)
- 9 boenheter på 50-70kvm
- One-room housing
(åpne løsninger for å utnytte arealet på en mest effektiv måte)
- 1 boenhet/næringslokale på 200kvm
- Grensen mellom bolig og næring skal være flytende og kunne forandres etter behov

Siden forrige forsøk på å finne ut målgruppen for mitt boligprosjekt mislyktes totalt, har jeg, påvirket av min nyfødte tro på kapitalismen og harde fakta som idéangivende krefter, bestemt meg for å utforske Statistisk Sentralbyrå sine nettsider i håp om å finne hva begrepet “familie” innebærer i tall. Dette siden statistikk aldri lyver. (Det sies at ironi ikke kan formidles gjennom internett, men jeg prøver så godt jeg kan..)

Dette er da prosentvis inndeling av husholdningstyper, Kilde: SSB

Ikke overraskende består Bydel Gamle Oslo i hovedsak av aleneboende husholdninger, i større grad enn resten av Oslo. Det er interessant å bemerke seg at andelen familiehusholdninger med barn er relativt liten. Det betyr at målgruppen vår definert i oppgaveteksten er i klart mindretall i bydelen, og danner sannsynligvis en “elite” mtp kjøpekraft og boareal. Det hadde vært nyttig å ha sett på gjennomsnittlig boligareal per innbygger på tvers av de forskjellige husholdningstypene, da det vil være veiledende for arealdisponeringen av prosjektet, og også yrkesgrupper fordelt på husholdningstyper, som kan gi idéer om funksjonstilpasning i boligene. The search continues..

-1- Intentions
Et intensjonsprogram skal utarbeides:

-Hvem er disse ti familiene som skal bo på tomt nr.9?
-Hva slags levemåter, behov og ønsker har de?
-Hva slags arkitektur gjenspeiler disse kriteriene?

-2- So many questions, so little time

Det er ikke lett. Hvordan skal spørsmålene angripes, det må ligge en begrunnelse for valgene man tar? Skal man vektlegge områdets eksisterende beboelsesmønster, og lage en slags representativ befolkning, eller skal man lage et slags idealbilde av hvordan -jeg- synes befolkningen i Hollenderkvartalet skal være, og dermed fremme sin ideologi om hvordan en familie skal bo?

Det er lett å bli moraliserende. Vi snakker om familien og boligen, det mest personlige og intime, hvor interaksjonen mennesker imellom skaper en uendelig kompleksitet. Det blir for lettvint å tro at man kan påtvinge noen et levemønster. En altfor konkret agenda treffer sjelden i virkeligheten. Jeg mener at altfor mye arkitektur baserer seg og rettferdiggjør sin egen eksistens på oppdiktede sannheter.

Men samtidig må man jo tro på noe. Noe som ligger til bunns for den fysiske formen man gir arkitekturen. At arkitektur ikke er helt tilfeldig. Selv om den baserer seg på noe så subjektivt og lite håndfast som arkitektens egne overbevisninger og følelser.

Problemet kommer når man skal definere hva som er god arkitektur. Jeg vil lage god arkitektur. Hvis arkitektur har et subjektivt livsgrunnlag som ingen kan sette under tvil(fordi det ikke finnes noen fasit), hva skiller da god og dårlig arkitektur? Det eneste skillet blir da mellom arkitektur som er konsekvent eller inkonsekvent mot idéen sin. Betyr det at konsekvent arkitektur=god arkitektur?

Hrmf. Denne teksten som skulle være et forslag til intensjonsprogram til gruppemøtet imorgen utviklet seg til et innlegg som beskrev hvorfor det var så vanskelig å lage nettopp en intensjonplan, og endte opp i en filosofistil fra helvete. Faen heller, jeg går og legger meg.

Edit:
Etter å ha lest gjennom dette kaoset av et innlegg (som sannsynligvis ingen skjønner noe av), har jeg fått en åpenbaring:
Det er i dagens verden ikke arkitekten og hans tanker som legger føringene for arkitekturen, men det er pengene. God arkitektur=arkitektur som tjener inn mest mulig penger, på den ene måten eller den andre, om det er kvm-pris eller strømsparing eller effektivisering av kontoret etc.. Det er altså pengene som styrer, og man får ikke noe mer konkret eller mer målbart enn penger. En hundrelapp er 100kr uansett hvilken hånd man stapper den nedi. Betyr dette fantastiske funnet at:
- Prosjektet ikke trenger en intensjon, intensjonen er å tjene mest mulig penger?
- Bokvalitet ikke er så viktig Bokvalitet er viktig, siden det selger og man blir rik av det?

Complicated things indeed. To be continued…

-1- In fair Oslo, where we lay our scene…

Som 3.års student på AHO og kurset “Studio5 - Habitation” handler dette semesteret om det å bo. Situasjonen er lagt ved Hollenderkvartalet i Oslo, og en rekke oppgaver knytter seg opp mot denne.

-2- Another brick in the wall

Oppgave 1: tiltaksplan/installasjon/workshop

-3- Family matters

Oppgave 2: “Kjære familie, det finnes ingen familie”

Rammebetingelser for programmering:

Det skal prosjekteres 10 boenheter som skal være egnet for familier eller andre beboerkonstellasjoner.
- Det skal være skjermet uteareal til hver enhet.
- Sikker (motor)sykkelparkering og forskriftsmessig dimensjonert bodareal skal inngå i programmet.
- Det kan om nødvendig innarbeides lokaler for nærings- eller servicevirksomhet pågateplan. Det stilles ikke krav til at disse arealene skal inngå i detaljprosjektet.

-4- It was supposed to be so easy

-5- The explanation for all of this…

Spilleregel 9: “Alle skal hver dag legge ut på nett siste stand i prosjekteringen”

(Jeg lager altså ikke blogg fordi jeg fikk lyst, men fordi jeg må.. :-))

Neida, det er moro med blogg. Jeg har gått lenge rundt med tanker om å starte en, og spilleregel 9 var akkurat det jeg trengte for å komme igang. Forhåpentligvis utvikler denne bloggen seg fra å kun være orientert rundt akkurat dette prosjektet, til å bli en samleside for prosjekter, tanker, begivenheter og alt annet rundt som foregår i hodet mitt til enhver tid…